Engelsk substantiv: mumble | |||
1. | mumble (om kommunikasjon) a soft indistinct utterance | ||
Mindre spesifikke uttrykk | utterance, vocalization | ||
Engelsk verb: mumble | |||
1. | mumble (om kommunikasjon) talk indistinctly; usually in a low voice | ||
Eksempler på anvendelse | Sam and Sue mumble, They mumble that there was a traffic accident | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | maunder, mussitate, mutter | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s. Somebody ----s something. Somebody ----s that CLAUSE | ||
Mindre spesifikke uttrykk | mouth, speak, talk, utter, verbalise, verbalize | ||
2. | mumble (om forbruk, inntak eller anvendelse) grind with the gums; chew without teeth and with great difficulty | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | The old man had no teeth left and mumbled his food. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | gum | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s something | ||
Mindre spesifikke uttrykk | chew, jaw, manducate, masticate | ||