Engelsk substantiv: discouragement |
1. | discouragement (om følelse) the feeling of despair in the face of obstacles |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | disheartenment, dismay |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | despair |
|
| Mere spesifikke uttrykk | intimidation |
|
2. | discouragement (om kommunikasjon) the expression of opposition and disapproval |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | disapproval |
|
| Mere spesifikke uttrykk | determent, deterrence, disheartenment, dissuasion, intimidation |
|
| Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | encouragement |
|
3. | discouragement (om handling) the act of discouraging |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | The discouragement of petty theft.
|
|
| Mindre spesifikke uttrykk | deterrence |
|