Engelsk substantiv: tentacle |
1. | tentacle (om egenskap) something that acts like a tentacle in its ability to grasp and hold |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | Caught in the tentacles of organized crime.
|
|
| Mindre spesifikke uttrykk | grasp, grip |
|
2. | tentacle (om dyr) any of various elongated tactile or prehensile flexible organs that occur on the head or near the mouth in many animals; used for feeling or grasping or locomotion |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | appendage, outgrowth, process |
|
| Mere spesifikke uttrykk | antenna, barbel, feeler, feeler |
|