Engelsk adjektiv: belligerent |
1. | belligerent characteristic of an enemy or one eager to fight |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | Aggressive acts against another country. A belligerent tone.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | aggressive |
|
| Uttrykk med lignende betydning | hostile |
|
| Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | amicable |
|
2. | belligerent engaged in war |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | Belligerent (or warring) nations.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | militant, war-ridden, warring |
|
| Uttrykk med lignende betydning | unpeaceful |
|
| Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | peaceful, peaceable |
|
Engelsk substantiv: belligerent |
1. | belligerent (om person) someone who fights (or is fighting) |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | battler, combatant, fighter, scrapper |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | individual, mortal, person, somebody, someone, soul |
|
| Mere spesifikke uttrykk | boxer, brawler, butter, defender, fencer, gamecock, gladiator, gouger, grappler, hell-kite, hell-rooster, master, matman, mauler, pugilist, skirmisher, street fighter, superior, swordsman, tough, victor, withstander, wrestler |
|