Engelsk substantiv: buckle |
1. | buckle (om gjenstand) fastener that fastens together two ends of a belt or strap; often has loose prong |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | fastener, fastening, fixing, holdfast |
|
| Mere spesifikke uttrykk | belt buckle |
|
| Omfatter disse spesifikke uttrykk | prong |
|
2. | buckle (om form) a shape distorted by twisting or folding |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | warp |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | distorted shape, distortion |
|
Engelsk verb: buckle |
1. | buckle (om relasjon) fasten with a buckle or buckles |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | clasp |
|
| Anvendelsesmønster | Somebody ----s something |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | fasten, fix, secure |
|
| Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | unbuckle |
|
2. | buckle (om relasjon) fold or collapse |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | His knees buckled.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | crumple |
|
| Anvendelsesmønster | Something ----s. Somebody ----s |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | break, cave in, collapse, fall in, founder, give, give way |
|
3. | buckle (om endring) bend out of shape, as under pressure or from heat |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | The highway buckled during the heat wave.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | heave, warp |
|
| Anvendelsesmønster | Something ----s |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | change surface |
|
| Mere spesifikke uttrykk | lift |
|