Engelsk substantiv: provocation |
1. | provocation (om handling) unfriendly behavior that causes anger or resentment |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | aggravation, irritation |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | aggression |
|
| Mere spesifikke uttrykk | aggro, last straw, taunt, taunting, twit |
|
2. | provocation (om motiv) something that incites or provokes; a means of arousing or stirring to action |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | incitation, incitement |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | mental energy, psychic energy |
|
| Mere spesifikke uttrykk | signal |
|
3. | provocation (om kommunikasjon) needed encouragement |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | The result was a provocation of vigorous investigation.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | incitement |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | encouragement |
|
| Mere spesifikke uttrykk | subornation |
|