Engelsk substantiv: buster | |||
1. | buster (om person) an informal form of address for a man | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | Say, fellow, what are you doing?. Hey buster, what's up?. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | dude, fellow | ||
Mindre spesifikke uttrykk | adult male, man | ||
2. | buster (om person) a robust child | ||
Mindre spesifikke uttrykk | child, fry, kid, minor, nestling, nipper, shaver, small fry, tiddler, tike, tyke, youngster | ||
3. | buster (om person) a person who breaks horses | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | bronco buster, broncobuster | ||
Mindre spesifikke uttrykk | equestrian, horseback rider, horseman | ||
4. | buster (om person) a person (or thing) that breaks up or overpowers something | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | Dam buster. Sanction buster. Crime buster. | ||
Mindre spesifikke uttrykk | individual, mortal, person, somebody, someone, soul | ||
5. | buster (om person) a person born in the generation following the baby boom when the birth rate fell dramatically | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | baby buster | ||
Mindre spesifikke uttrykk | individual, mortal, person, somebody, someone, soul | ||