Engelsk substantiv: ear | |||
1. | ear (i anatomi) the sense organ for hearing and equilibrium | ||
Mindre spesifikke uttrykk | receptor, sense organ, sensory receptor | ||
Omfatter disse spesifikke uttrykk | arteria auricularis, auricular artery, eardrum, fenestra, myringa, organ of hearing, tympanic membrane, tympanum, vestibule of the ear | ||
Omfatter disse overordnede uttrykkene | auditory system, caput, head, vestibular apparatus, vestibular system | ||
2. | ear (om erkjendelse) good hearing | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | He had a keen ear. A good ear for pitch. | ||
Mindre spesifikke uttrykk | audition, auditory modality, auditory sense, hearing, sense of hearing | ||
3. | ear (i anatomi) the externally visible cartilaginous structure of the external ear | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | auricle, pinna | ||
Mindre spesifikke uttrykk | cartilaginous structure | ||
Mere spesifikke uttrykk | cauliflower ear | ||
Omfatter disse spesifikke uttrykk | ear lobe, earlobe, tragus | ||
Omfatter disse overordnede uttrykkene | external ear, outer ear | ||
4. | ear (om erkjendelse) attention to what is said | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | He tried to get her ear. | ||
Mindre spesifikke uttrykk | attending, attention | ||
5. | ear (om plante) fruiting spike of a cereal plant especially corn | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | capitulum, spike | ||
Mindre spesifikke uttrykk | fruit | ||
Mere spesifikke uttrykk | mealie | ||
Omfatter disse overordnede uttrykkene | corn, Indian corn, maize, Zea mays | ||