Engelsk substantiv: renege | |||
1. | renege (om handling) the mistake of not following suit when able to do so | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | revoke | ||
Mindre spesifikke uttrykk | error, fault, mistake | ||
Omfatter disse overordnede uttrykkene | card game, cards | ||
Engelsk verb: renege | |||
1. | renege (om kommunikasjon) fail to fulfill a promise or obligation | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | She backed out of her promise. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | go back on, renege on, renegue on | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s. Somebody ----s something | ||
Mindre spesifikke uttrykk | annul, countermand, lift, overturn, repeal, rescind, reverse, revoke, vacate | ||
Kan forårsake | assure, promise | ||