Engelsk substantiv: interval |
1. | interval (om tid) a definite length of time marked off by two instants |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | time interval |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | amount, measure, quantity |
|
| Mere spesifikke uttrykk | absence, access time, break, cycle, distance, embolism, eternity, float, intercalation, interim, interlude, intermission, interruption, lag, latency, latency, latent period, latent period, lead time, lunitidal interval, meantime, meanwhile, pause, period, processing time, reaction time, response time, rhythm, rotational latency, round, seek time, slot, space, suspension, time constant, time slot |
|
2. | interval (om erkjendelse) a set containing all points (or all real numbers) between two given endpoints |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | set |
|
| Mere spesifikke uttrykk | bounded interval, closed interval, open interval, sub-interval, unbounded interval |
|
3. | interval (om egenskap) the distance between things |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | Fragile items require separation and cushioning.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | separation |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | distance |
|
| Mere spesifikke uttrykk | clearance |
|
4. | interval (om kommunikasjon) the difference in pitch between two notes |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | musical interval |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | musical notation |
|
| Mere spesifikke uttrykk | fifth, fourth, half step, musical octave, octave, quarter tone, quarter-tone, semitone, seventh, sixth, step, third, tone, whole step, whole tone |
|