Engelsk substantiv: turning point |
1. | turning point (om begivenhet) an event marking a unique or important historical change of course or one on which important developments depend |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | The agreement was a watershed in the history of both nations.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | landmark, watershed |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | juncture, occasion |
|
| Mere spesifikke uttrykk | Fall of Man, road to Damascus |
|
2. | turning point (om gjenstand) the intersection of two streets |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | Standing on the corner watching all the girls go by.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | corner, street corner |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | carrefour, crossing, crossroad, crossway, intersection |
|
| Mere spesifikke uttrykk | blind corner |
|