Engelsk adjektiv: intransigent | |||
1. | intransigent impervious to pleas, persuasion, requests, reason | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | He is adamant in his refusal to change his mind. Cynthia was inexorable; she would have none of him. An intransigent conservative opposed to every liberal tendency. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | adamant, adamantine, inexorable | ||
Uttrykk med lignende betydning | inflexible | ||
Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | flexible | ||