Engelsk substantiv: mutter | |||
1. | mutter (om begivenhet) a low continuous indistinct sound; often accompanied by movement of the lips without the production of articulate speech | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | murmur, murmuration, murmuring, mussitation, muttering | ||
Mindre spesifikke uttrykk | sound | ||
2. | mutter (om kommunikasjon) a complaint uttered in a low and indistinct tone | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | grumble, grumbling, murmur, murmuring, muttering | ||
Mindre spesifikke uttrykk | complaint | ||
Engelsk verb: mutter | |||
1. | mutter (om kommunikasjon) talk indistinctly; usually in a low voice | ||
Eksempler på anvendelse | Sam and Sue mutter, They mutter that there was a traffic accident | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | maunder, mumble, mussitate | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s. Somebody ----s something. Somebody ----s that CLAUSE | ||
Mindre spesifikke uttrykk | mouth, speak, talk, utter, verbalise, verbalize | ||
2. | mutter (om kommunikasjon) make complaining remarks or noises under one's breath | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | She grumbles when she feels overworked. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | croak, gnarl, grumble, murmur | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s. Somebody ----s PP. Somebody ----s that CLAUSE | ||
Mindre spesifikke uttrykk | complain, kick, kvetch, plain, quetch, sound off | ||