Engelsk substantiv: triangle |
1. | triangle (om form) a three-sided polygon |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | trigon, trilateral |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | polygon, polygonal shape |
|
| Mere spesifikke uttrykk | acute triangle, acute-angled triangle, cuneus, equiangular triangle, equilateral triangle, isosceles triangle, oblique triangle, obtuse triangle, obtuse-angled triangle, right triangle, right-angled triangle, scalene triangle, wedge, wedge shape |
|
2. | triangle (om form) something approximating the shape of a triangle |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | The coastline of Chile and Argentina and Brazil forms two legs of a triangle.
|
|
| Mindre spesifikke uttrykk | form, shape |
|
3. | Triangle (om ting) a small northern constellation near Perseus between Andromeda and Aries |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | Triangulum |
|
| Eksempler på mindre spesifikke uttrykk | constellation |
|
4. | triangle (om gjenstand) any of various triangular drafting instruments used to draw straight lines at specified angles |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | drafting instrument |
|
5. | triangle (om gjenstand) a percussion instrument consisting of a metal bar bent in the shape of an open triangle |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | percussion instrument, percussive instrument |
|