Engelsk ordbok
Tips: Jokertegn må gjerne anvendes flere ganger i hvert søk.
Engelsk substantiv: deer | |||
| 1. | deer (om dyr) distinguished from Bovidae by the male's having solid deciduous antlers | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | cervid | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | ruminant | ||
| Mere spesifikke uttrykk | Alces alces, American elk, American elk, barking deer, brocket, burro deer, Capreolus capreolus, caribou, Cervus elaphus, Cervus elaphus canadensis, Cervus nipon, Cervus sika, Cervus unicolor, Dama dama, elaphure, Elaphurus davidianus, elk, elk, elk, European elk, fallow deer, fawn, Greenland caribou, Japanese deer, moose, Moschus moschiferus, mule deer, muntjac, musk deer, Odocoileus hemionus, Odocoileus Virginianus, pere david's deer, pricket, Rangifer tarandus, red deer, reindeer, roe deer, sambar, sambur, sika, Virginia deer, wapiti, wapiti, white tail, white-tailed deer, whitetail, whitetail deer | ||
| Omfatter disse spesifikke uttrykk | antler, flag, scut, withers | ||
| Tilhører disse overordnede uttrykkene | Cervidae, family Cervidae | ||
Basert på WordNet 3.0 copyright © Princeton University.
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2024 onlineordbog.dk
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2024 onlineordbog.dk