Engelsk substantiv: superiority |
1. | superiority (om egenskap) the quality of being superior |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | high quality |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | caliber, calibre, quality |
|
| Mere spesifikke uttrykk | choiceness, cleverness, fineness, first class, first water, ingeniousness, ingenuity |
|
| Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | low quality, inferiority |
|
2. | superiority (om egenskap) the quality of being at a competitive advantage |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | favorable position, favourable position |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | advantage, vantage |
|
| Mere spesifikke uttrykk | edge, inside track, upper hand, whip hand |
|
3. | superiority (om egenskap) displaying a sense of being better than others |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | He hated the white man's superiority and condescension.
|
|
| Mindre spesifikke uttrykk | arrogance, haughtiness, hauteur, high-handedness, lordliness |
|
4. | superiority (om tilstand) the state of excelling or surpassing or going beyond usual limits |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | transcendence, transcendency |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | domination, mastery, supremacy |
|