Engelsk verb: retaliate | |||
1. | retaliate (om konkurranse) take revenge for a perceived wrong | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | He wants to avenge the murder of his brother. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | avenge, revenge | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s something | ||
Mindre spesifikke uttrykk | penalise, penalize, punish | ||
Mere spesifikke uttrykk | get back, get even | ||
2. | retaliate (om konkurranse) make a counterattack and return like for like, especially evil for evil | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | The Empire strikes back. The Giants struck back and won the opener. The Israeli army retaliated for the Hamas bombing. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | strike back | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s. Somebody ----s PP | ||
Mindre spesifikke uttrykk | hit, strike | ||