Engelsk substantiv: muss | |||
1. | muss (om tilstand) a state of confusion and disorderliness | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | The house was a mess. She smoothed the mussiness of the bed. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | mess, messiness, mussiness | ||
Mindre spesifikke uttrykk | disorder, disorderliness | ||
Engelsk verb: muss | |||
1. | muss (om relasjon) make messy or untidy | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | The child mussed up my hair. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | tussle | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s something. Something ----s something | ||
Mindre spesifikke uttrykk | disarrange | ||