Engelsk substantiv: trigger | |||
1. | trigger (om gjenstand) lever that activates the firing mechanism of a gun | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | gun trigger | ||
Mindre spesifikke uttrykk | lever | ||
Mere spesifikke uttrykk | hair trigger | ||
Omfatter disse overordnede uttrykkene | gun | ||
2. | trigger (om gjenstand) a device that activates or releases or causes something to happen | ||
Mindre spesifikke uttrykk | device | ||
Mere spesifikke uttrykk | plutonium pit, plutonium trigger | ||
3. | trigger (om handling) an act that sets in motion some course of events | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | induction, initiation | ||
Mindre spesifikke uttrykk | causation, causing | ||
Mere spesifikke uttrykk | fomentation, instigation | ||
Engelsk verb: trigger | |||
1. | trigger (om tilblivelse) put in motion or move to act | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | Trigger a reaction. Actuate the circuits. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | activate, actuate, set off, spark, spark off, touch off, trigger off, trip | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s something. Something ----s something | ||
Mindre spesifikke uttrykk | initiate, pioneer | ||
Medfører | come about, fall out, go on, hap, happen, occur, pass, pass off, take place | ||
2. | trigger (om konkurranse) release or pull the trigger on | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | Trigger a gun. | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s something | ||
Kan forårsake | discharge, fire | ||