Engelsk substantiv: faulting | |||
1. | faulting (om ting) (geology) a crack in the earth's crust resulting from the displacement of one side with respect to the other | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | They built it right over a geological fault. He studied the faulting of the earth's crust. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | break, fault, fracture, geological fault, shift | ||
Mindre spesifikke uttrykk | cleft, crack, crevice, fissure, scissure | ||
Mere spesifikke uttrykk | inclined fault, strike-slip fault | ||
Eksempler på mere spesifikke uttrykk | Denali Fault, San Andreas Fault | ||
Omfatter disse spesifikke uttrykk | fault line | ||
Overordnet kategori | geology | ||