Engelsk substantiv: rebuke | |||
1. | rebuke (om kommunikasjon) an act or expression of criticism and censure | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | He had to take the rebuke with a smile on his face. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | reprehension, reprimand, reproof, reproval | ||
Mindre spesifikke uttrykk | criticism, unfavorable judgment | ||
Mere spesifikke uttrykk | admonishment, admonition, bawling out, berating, blowing up, castigation, chastening, chastisement, chewing out, chiding, correction, dressing down, earful, going-over, lecture, monition, objurgation, reproach, riot act, scolding, speech, talking to, tongue-lashing, upbraiding, what for | ||
Engelsk verb: rebuke | |||
1. | rebuke (om kommunikasjon) censure severely or angrily | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | The mother scolded the child for entering a stranger's car. The deputy ragged the Prime Minister. The customer dressed down the waiter for bringing cold soup. | ||
Eksempler på anvendelse | Sam cannot rebuke Sue | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | bawl out, berate, call down, call on the carpet, chew out, chew up, chide, dress down, have words, jaw, lambast, lambaste, lecture, rag, remonstrate, reprimand, reproof, scold, take to task, trounce | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s somebody | ||
Mindre spesifikke uttrykk | criticise, criticize, knock, pick apart | ||
Mere spesifikke uttrykk | brush down, castigate, chasten, chastise, correct, objurgate, tell off | ||