Engelsk substantiv: unwieldiness | |||
1. | unwieldiness (om egenskap) the quality of being difficult to direct or control by reason of complexity | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | Avoiding the unwieldiness of formal legal processes. The onset of unwieldiness and bureaucracy in large organizations. | ||
Mindre spesifikke uttrykk | inconvenience, troublesomeness, worriment | ||
2. | unwieldiness (om egenskap) trouble in carrying or managing caused by bulk or shape | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | The movers cursed the unwieldiness of the big piano. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | awkwardness, cumbersomeness | ||
Mindre spesifikke uttrykk | inconvenience, troublesomeness, worriment | ||