Engelsk adjektiv: superfluous | |||
1. | superfluous serving no useful purpose; having no excuse for being | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | Otiose lines in a play. Advice is wasted words. A pointless remark. A life essentially purposeless. Senseless violence. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | otiose, pointless, purposeless, senseless, wasted | ||
Uttrykk med lignende betydning | worthless | ||
Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | valuable | ||
2. | superfluous more than is needed, desired, or required | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | Trying to lose excess weight. Found some extra change lying on the dresser. Yet another book on heraldry might be thought redundant. Skills made redundant by technological advance. Sleeping in the spare room. Supernumerary ornamentation. It was supererogatory of her to gloat. Delete superfluous (or unnecessary) words. Extra ribs as well as other supernumerary internal parts. Surplus cheese distributed to the needy. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | excess, extra, redundant, spare, supererogatory, supernumerary, surplus | ||
Uttrykk med lignende betydning | unnecessary, unneeded | ||
Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | necessary | ||