Engelsk substantiv: calling card | |||
1. | calling card (om forhold) a card that is used instead of cash to make telephone calls | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | phone card | ||
Mindre spesifikke uttrykk | charge card, charge plate, credit card, plastic | ||
2. | calling card (om kommunikasjon) a printed or written greeting that is left to indicate that you have visited | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | card, visiting card | ||
Mindre spesifikke uttrykk | greeting, salutation | ||
3. | calling card (om erkjendelse) a distinguishing characteristic or behavior | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | Bombs are a terrorist's calling cards. | ||
Mindre spesifikke uttrykk | distinctive feature, distinguishing characteristic, peculiarity | ||