Engelsk substantiv: minister of religion | |||
1. | minister of religion (om person) a person authorized to conduct religious worship | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | Clergymen are usually called ministers in Protestant churches. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | curate, minister, parson, pastor, rector | ||
Mindre spesifikke uttrykk | clergyman, man of the cloth, reverend | ||
Mere spesifikke uttrykk | ministrant | ||