Engelsk substantiv: doorkeeper |
1. | doorkeeper (om person) an official stationed at the entrance of a courtroom or legislative chamber |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | usher |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | functionary, official |
|
2. | doorkeeper (om person) the lowest of the minor Holy Orders in the unreformed Western Church but now suppressed by the Roman Catholic Church |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | ostiarius, ostiary |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | clergyman, Holy Order, man of the cloth, Order, reverend |
|
3. | doorkeeper (om person) someone who guards an entrance |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | door guard, doorman, gatekeeper, hall porter, ostiary, porter |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | guard |
|
| Mere spesifikke uttrykk | commissionaire, night porter, ticket collector, ticket taker |
|