Engelsk substantiv: witnesser | |||
1. | witnesser (om person) someone who sees an event and reports what happened | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | informant, witness | ||
Mindre spesifikke uttrykk | beholder, observer, perceiver, percipient, speaker, talker, utterer, verbaliser, verbalizer | ||
Mere spesifikke uttrykk | attestant, attester, deponent, deposer, testifier | ||