Engelsk ordbok
Tips: Jokertegn må gjerne anvendes flere ganger i hvert søk.
Engelsk substantiv: upbringing | |||
| 1. | upbringing (om egenskap) properties acquired during a person's formative years | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | heritage, inheritance | ||
| Mere spesifikke uttrykk | breeding, education, nurture, raising, rearing, training | ||
| 2. | upbringing (om handling) helping someone grow up to be an accepted member of the community | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | They debated whether nature or nurture was more important. | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | breeding, bringing up, fosterage, fostering, nurture, raising, rearing | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | acculturation, enculturation, socialisation, socialization | ||
Basert på WordNet 3.0 copyright © Princeton University.
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2024 onlineordbog.dk
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2024 onlineordbog.dk