Engelsk substantiv: protester |
1. | protester (om person) a person who dissents from some established policy |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | contestant, dissenter, dissident, objector |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | individual, mortal, person, somebody, someone, soul |
|
| Mere spesifikke uttrykk | CO, conscientious objector, NIMBY, nonconformist, political dissident, recusant |
|
2. | protester (om person) someone who participates in a public display of group feeling |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | demonstrator |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | crusader, meliorist, reformer, reformist, social reformer |
|
| Mere spesifikke uttrykk | counterdemonstrator, picket |
|