Engelsk verb: dissociate | |||
1. | dissociate (om adferd) part; cease or break association with | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | She disassociated herself from the organization when she found out the identity of the president. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | disassociate, disjoint, disunite, divorce | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s PP | ||
Mindre spesifikke uttrykk | break, break up, part, separate, split, split up | ||
2. | dissociate (om erkjendelse) regard as unconnected | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | You must dissociate these two events!. Decouple our foreign policy from ideology. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | decouple | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s something | ||
Mindre spesifikke uttrykk | differentiate, distinguish, secern, secernate, separate, severalise, severalize, tell, tell apart | ||
Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | associate, colligate, link, relate, connect, tie in, link up | ||
3. | dissociate (om endring) to undergo a reversible or temporary breakdown of a molecule into simpler molecules or atoms | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | Acids dissociate to give hydrogen ions. | ||
Anvendelsesmønster | Something ----s | ||
Mindre spesifikke uttrykk | break down, break up, decompose | ||
Overordnet kategori | chemical science, chemistry | ||