Engelsk ordbok
Tips: Firefox tilføyelsen gjør det mulig å søke i ordboken direkte fra nettleseren.
Engelsk substantiv: disfiguration | |||
| 1. | disfiguration (om egenskap) an appearance that has been spoiled or is misshapen | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | There were distinguishing disfigurements on the suspect's back. Suffering from facial disfiguration. | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | deformity, disfigurement | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | appearance, visual aspect | ||
| 2. | disfiguration (om handling) the act of damaging the appearance or surface of something | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | The defacement of an Italian mosaic during the Turkish invasion. He objected to the dam's massive disfigurement of the landscape. | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | defacement, disfigurement | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | damage, harm, hurt, scathe | ||
Basert på WordNet 3.0 copyright © Princeton University.
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2024 onlineordbog.dk
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2024 onlineordbog.dk