Engelsk substantiv: brainiac | |||
1. | brainiac (om person) someone who has exceptional intellectual ability and originality | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | Mozart was a child genius. He's smart but he's no Einstein. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | brain, Einstein, genius, mastermind | ||
Mindre spesifikke uttrykk | intellect, intellectual | ||
Mere spesifikke uttrykk | prodigy | ||