Engelsk substantiv: virtue |
1. | virtue (om egenskap) the quality of doing what is right and avoiding what is wrong |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | moral excellence, virtuousness |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | good, goodness |
|
2. | virtue (om egenskap) any admirable quality or attribute |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | Work of great merit.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | merit |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | worth |
|
| Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | demerit, fault |
|
3. | virtue (om egenskap) morality with respect to sexual relations |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | chastity, sexual morality |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | morality |
|
| Mere spesifikke uttrykk | honor, honour, pureness, purity |
|
| Kjennetegner disse uttrykkene | chaste, unchaste |
|
4. | virtue (om egenskap) a particular moral excellence |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | good, goodness |
|
| Mere spesifikke uttrykk | cardinal virtue |
|