Engelsk substantiv: narrative |
1. | narrative (om kommunikasjon) a message that tells the particulars of an act or occurrence or course of events; presented in writing or drama or cinema or as a radio or television program |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | His narrative was interesting. Disney's stories entertain adults as well as children.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | narration, story, tale |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | content, message, subject matter, substance |
|
| Mere spesifikke uttrykk | fairy story, fairy tale, fairytale, folk tale, folktale, nursery rhyme, sob story, sob stuff, tall tale, tearjerker |
|
| Eksempler på mere spesifikke uttrykk | Canterbury Tales |
|