Engelsk substantiv: mandate |
1. | mandate (om kommunikasjon) a document giving an official instruction or command |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | authorisation, authorization |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | instrument, legal document, legal instrument, official document |
|
| Kjennetegner disse uttrykkene | authorised, authorized, unauthorised, unauthorized |
|
| Overordnet kategori | jurisprudence, law |
|
2. | mandate (om sted) a territory surrendered by Turkey or Germany after World War I and put under the tutelage of some other European power until they are able to stand by themselves |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | mandatory |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | district, dominion, territorial dominion, territory |
|
| Eksempler på mere spesifikke uttrykk | Palestine |
|
3. | mandate (om handling) the commission that is given to a government and its policies through an electoral victory |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | commission, commissioning |
|
| Overordnet kategori | government, political science, politics |
|
Engelsk verb: mandate |
1. | mandate (om adferd) assign under a mandate |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | Mandate a colony.
|
|
| Anvendelsesmønster | Somebody ----s something to somebody |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | assign, delegate, depute, designate |
|
2. | mandate (om kommunikasjon) make mandatory |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | The new director of the school board mandated regular tests.
|
|
| Anvendelsesmønster | Somebody ----s something |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | dictate, order, prescribe |
|
3. | mandate (om kommunikasjon) assign authority to |
|
| Anvendelsesmønster | Somebody ----s somebody. Somebody ----s something to somebody |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | assign, delegate, depute, designate |
|