Engelsk verb: enact | |||
1. | enact (om adferd) order by virtue of superior authority; decree | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | The King ordained the persecution and expulsion of the Jews. The legislature enacted this law in 1985. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | ordain | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s something. Somebody ----s that CLAUSE | ||
Mindre spesifikke uttrykk | decree | ||
Mere spesifikke uttrykk | legislate, pass, reenact | ||
2. | enact (om tilblivelse) act out; represent or perform as if in a play | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | She reenacted what had happened earlier that day. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | act out, reenact | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s something | ||
Mindre spesifikke uttrykk | act, play, represent | ||