Engelsk substantiv: ordination |
1. | ordination (om tilstand) the status of being ordained to a sacred office |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | position, status |
|
2. | ordination (om gruppe) logical or comprehensible arrangement of separate elements |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | We shall consider these questions in the inverse order of their presentation.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | order, ordering |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | arrangement |
|
| Mere spesifikke uttrykk | bacteria order, genetic code, genome, series, word order |
|
3. | ordination (om handling) the act of ordaining; the act of conferring (or receiving) holy orders |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | The rabbi's family was present for his ordination.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | ordinance |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | appointment, assignment, designation, naming |
|
| Mere spesifikke uttrykk | laying on of hands |
|
| Omfatter disse overordnede uttrykkene | holy order |
|