Engelsk substantiv: obstinance |
1. | obstinance (om egenskap) the trait of being difficult to handle or overcome |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | mulishness, obstinacy, stubbornness |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | intractability, intractableness |
|
2. | obstinance (om egenskap) resolute adherence to your own ideas or desires |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | bullheadedness, obstinacy, pigheadedness, self-will, stubbornness |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | firmness, firmness of purpose, resoluteness, resolution, resolve |
|
| Mere spesifikke uttrykk | impenitence, impenitency, intransigence, intransigency |
|