Engelsk substantiv: catastrophe | |||
1. | catastrophe (om begivenhet) an event resulting in great loss and misfortune | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | The whole city was affected by the irremediable calamity. The earthquake was a disaster. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | calamity, cataclysm, disaster, tragedy | ||
Mindre spesifikke uttrykk | bad luck, misfortune | ||
Mere spesifikke uttrykk | act of God, apocalypse, famine, force majeure, inevitable accident, kiss of death, meltdown, plague, tidal wave, tsunami, unavoidable casualty, vis major, visitation | ||
2. | catastrophe (om tilstand) a state of extreme (usually irremediable) ruin and misfortune | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | Lack of funds has resulted in a catastrophe for our school system. His policies were a disaster. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | disaster | ||
Mindre spesifikke uttrykk | adversity, hard knocks, hardship | ||
3. | catastrophe (om fenomen) a sudden violent change in the earth's surface | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | cataclysm | ||
Mindre spesifikke uttrykk | geological phenomenon | ||
Mere spesifikke uttrykk | nuclear winter | ||