Engelsk substantiv: ouster |
1. | ouster (om person) a person who ousts or supplants someone else |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | ejector |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | individual, mortal, person, somebody, someone, soul |
|
2. | ouster (om handling) a wrongful dispossession |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | dispossession, eviction, legal ouster |
|
| Overordnet kategori | jurisprudence, law |
|
3. | ouster (om handling) the act of ejecting someone or forcing them out |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | ousting |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | ejection, exclusion, expulsion, riddance |
|
| Mere spesifikke uttrykk | deposition, dethronement |
|