Engelsk substantiv: recounting | |||
1. | recounting (om kommunikasjon) an act of narration | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | He was the hero according to his own relation. His endless recounting of the incident eventually became unbearable. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | relation, telling | ||
Mindre spesifikke uttrykk | narration, recital, yarn | ||