Engelsk substantiv: winner | |||
1. | winner (om person) the contestant who wins the contest | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | victor | ||
Mindre spesifikke uttrykk | contestant | ||
Mere spesifikke uttrykk | contestee, medalist, medallist, upsetter, walloper | ||
Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | also-ran, loser | ||
2. | winner (om person) a gambler who wins a bet | ||
Mindre spesifikke uttrykk | gambler | ||
Mere spesifikke uttrykk | lottery winner, prize winner | ||
Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | loser | ||
3. | winner (om person) a person with a record of successes | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | His son would never be the achiever that his father was. Only winners need apply. If you want to be a success you have to dress like a success. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | achiever, succeeder, success | ||
Mindre spesifikke uttrykk | individual, mortal, person, somebody, someone, soul | ||
Mere spesifikke uttrykk | first lady, great, highflier, highflyer, natural, sleeper | ||
Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | nonstarter, unsuccessful person, loser, failure | ||