Engelsk substantiv: victim |
1. | victim (om person) an unfortunate person who suffers from some adverse circumstance |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | unfortunate, unfortunate person |
|
| Mere spesifikke uttrykk | casualty, casualty, fair game, hunted person, injured party, martyr, martyr, muggee, murderee, poor devil, prey, punching bag, quarry, scapegoat, sufferer, target, whipping boy, wretch |
|
2. | victim (om person) a person who is tricked or swindled |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | dupe |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | individual, mortal, person, somebody, someone, soul |
|
| Mere spesifikke uttrykk | butt, chump, easy mark, fall guy, fool, goat, gull, lamb, laughingstock, mark, mug, patsy, sitting duck, soft touch, stooge, sucker |
|