Engelsk substantiv: ejection | |||
1. | ejection (om handling) the act of expelling or projecting or ejecting | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | expulsion, forcing out, projection | ||
Mindre spesifikke uttrykk | actuation, propulsion | ||
Mere spesifikke uttrykk | belch, belching, belching, burp, burping, coughing up, disgorgement, emesis, eructation, expectoration, puking, regurgitation, spit, spitting, vomit, vomiting | ||
2. | ejection (om handling) the act of forcing out someone or something | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | The ejection of troublemakers by the police. The child's expulsion from school. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | exclusion, expulsion, riddance | ||
Mindre spesifikke uttrykk | banishment, proscription | ||
Mere spesifikke uttrykk | barring, blackball, defenestration, deportation, ostracism, ouster, ousting | ||