Engelsk substantiv: wilfulness | |||
1. | wilfulness (om egenskap) the trait of being prone to disobedience and lack of discipline | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | fractiousness, unruliness, willfulness | ||
Mindre spesifikke uttrykk | intractability, intractableness | ||
Mere spesifikke uttrykk | contrariness, perverseness, perversity, wildness | ||