Engelsk substantiv: eligibility | |||
1. | eligibility (om egenskap) the quality or state of being eligible | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | Eligibility of a candidate for office. Eligibility for a loan. | ||
Mindre spesifikke uttrykk | making, qualification | ||
Mere spesifikke uttrykk | insurability, marriageability | ||
Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | ineligibility | ||