Engelsk substantiv: sophistication |
1. | sophistication (om erkjendelse) uplifting enlightenment |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | edification |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | enlightenment |
|
| Mere spesifikke uttrykk | disenchantment, disillusion, disillusionment |
|
2. | sophistication (om erkjendelse) a deliberately invalid argument displaying ingenuity in reasoning in the hope of deceiving someone |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | sophism, sophistry |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | fallacy, false belief |
|
3. | sophistication (om erkjendelse) being expert or having knowledge of some technical subject |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | Understanding affine transformations requires considerable mathematical sophistication.
|
|
| Mindre spesifikke uttrykk | expertise, expertness |
|
4. | sophistication (om egenskap) the quality or character of being intellectually sophisticated and worldly through cultivation or experience or disillusionment |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | mundaneness, mundanity, worldliness |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | quality |
|
| Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | naiveness, naivete, naivety |
|
5. | sophistication (om handling) falsification by the use of sophistry; misleading by means of specious fallacies |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | He practiced the art of sophistication upon reason.
|
|
| Mindre spesifikke uttrykk | falsehood, falsification |
|