Engelsk substantiv: persuasiveness | |||
1. | persuasiveness (om egenskap) the power to induce the taking of a course of action or the embracing of a point of view by means of argument or entreaty | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | The strength of his argument settled the matter. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | strength | ||
Mindre spesifikke uttrykk | power, powerfulness | ||
Mere spesifikke uttrykk | convincingness | ||
Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | unpersuasiveness | ||