Engelsk substantiv: battleground | |||
1. | battleground (om sted) a region where a battle is being (or has been) fought | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | They made a tour of Civil War battlefields. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | battlefield, field, field of battle, field of honor | ||
Mindre spesifikke uttrykk | parcel, parcel of land, piece of ground, piece of land, tract | ||
Eksempler på mere spesifikke uttrykk | Armageddon, Camlan | ||
Omfatter disse spesifikke uttrykk | battlefront, front, front line, sector | ||