Engelsk substantiv: immorality |
1. | immorality (om egenskap) the quality of not being in accord with standards of right or good conduct |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | The immorality of basing the defense of the West on the threat of mutual assured destruction.
|
|
| Mindre spesifikke uttrykk | quality |
|
| Mere spesifikke uttrykk | anomie, anomy, corruptibility, corruption, degeneracy, depravation, depravity, evil, evilness, licentiousness, putrefaction, unrighteousness, wantonness, wrongness |
|
| Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | morality |
|
2. | immorality (om handling) morally objectionable behavior |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | evil, iniquity, wickedness |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | evildoing, transgression |
|
| Mere spesifikke uttrykk | devilry, deviltry, foul play, irreverence, sexual immorality, violation |
|